Bokmålsordboka
trakte 1
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å trakte | trakter | trakta | har trakta | trakt! |
| traktet | har traktet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| trakta + noun | trakta + noun | den/det trakta + noun | trakta + noun | traktende |
| traktet + noun | traktet + noun | den/det traktede + noun | traktede + noun | |
| den/det traktete + noun | traktete + noun | |||
Etymology
lavtysk trachten; samme opprinnelse som traktereSet phrases
- trakte etterlengte etter, ønske seg