Bokmålsordboka
tine 2
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å tine | tiner | tina | har tina | tin! |
| tinet | har tinet | |||
| tinte | har tint |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| tina + noun | tina + noun | den/det tina + noun | tina + noun | tinende |
| tinet + noun | tinet + noun | den/det tinede + noun | tinede + noun | |
| den/det tinete + noun | tinete + noun | |||
| tint + noun | tint + noun | den/det tinte + noun | tinte + noun | |
Etymology
norrønt þíðnaSenses and Example Sentences
- få til å bli myk eller rennende
Example
- tine isen;
- tine frosne rør;
- tine opp frosne koteletter;
- tine fisk i vann
- bli myk eller rennende
Example
- sola får snøen til å tine;
- telen tiner opp om våren
- bli blid og pratsom;
Example
- gjestene tinte opp da de fikk servering