Bokmålsordboka
tillit
noun masculine or feminine
| gender | singular | plural | ||
|---|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form | |
| masculine | en tillit | tilliten | tilliter | tillitene |
| feminine | ei/en tillit | tillita | ||
Etymology
norrønt tillit ‘syn, hensyn, respekt’, av líta ‘se’Senses and Example Sentences
sterk følelse av eller tro på at noen eller noe er til å stole på;
Example
- ha full tillit til noen;
- vise noen tillit;
- gjensidig tillit;
- han takket for tilliten