Bokmålsordboka
tilfeldighet
noun feminine or masculine
| gender | singular | plural | ||
|---|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form | |
| masculine | en tilfeldighet | tilfeldigheten | tilfeldigheter | tilfeldighetene |
| feminine | ei/en tilfeldighet | tilfeldigheta | ||
Senses and Example Sentences
Example
- jeg møtte henne ved en tilfeldighet;
- det skyldes en tilfeldighet
- det at noe skjer tilfeldig
Example
- kun tilfeldigheter gjorde at ingen ble skadd