Bokmålsordboka
tigge
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å tigge | tigger | taggtigde | har tigd | tigg! |
| tigga | har tigga | |||
| tigget | har tigget | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| tigd + noun | tigd + noun | den/det tigde + noun | tigde + noun | tiggende |
| tigga + noun | tigga + noun | den/det tigga + noun | tigga + noun | |
| tigget + noun | tigget + noun | den/det tiggede + noun | tiggede + noun | |
| den/det tiggete + noun | tiggete + noun | |||
Etymology
norrønt þiggja ‘få, ta imot’Senses and Example Sentences
- be tynt, bønnfalle
Example
- tigge om å få bli med
- be om mat eller penger (som livsform eller levevei)
Example
- tigge på, ved dørene;
- tigge om mat;
- tigge penger til et veldedig formål