Bokmålsordboka
tie
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å tie | tier | tidde | har tidd | ti! |
| tiet | har tiet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| tidd + noun | tidd + noun | den/det tidde + noun | tidde + noun | tiende |
| tiet + noun | tiet + noun | den/det tiede + noun | tiede + noun | |
| den/det tiete + noun | tiete + noun | |||
Etymology
norrønt þegjaSenses and Example Sentences
- bli taus;slutte å snakke eller gi lyd fra seg
Example
- du må tie når andre snakker;
- ti stille!
- unnlate å nevne
Example
- pressen kan ikke tie i en slik sak
- holde tett, holde på en hemmelighet
Example
- hun tier med det hun vet
Set phrases
- den som tier, samtykkertaushet tolkes som enighet
- tie i hjelusynliggjøre ved bevisst ikke nevne