Bokmålsordboka
tie
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å tie | tier | tidde | har tidd | ti! |
| tiet | har tiet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| tidd + noun | tidd + noun | den/det tidde + noun | tidde + noun | tiende |
| tiet + noun | tiet + noun | den/det tiede + noun | tiede + noun | |
| den/det tiete + noun | tiete + noun | |||
Etymology
norrønt þegjaSenses and Example Sentences
- bli taus, slutte å snakke
Example
- ti stille!
- pressen kan ikke tie i en slik sak – unnlate å ta opp, unnlate å protestere mot
- holde tett, holde på en hemmelighet
Example
- hun tier med det hun vet
- i uttrykk
Set phrases
- tie i hjelbevisst la være å nevne noe som det ellers ville vært naturlig å snakke eller skrive om; kvele, kue ved å ikke omtale (noe, noen)