Bokmålsordboka
terminus
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en terminus | terminusen | termini | terminiene |
Etymology
middelalderlatin ‘begrepsavgrensning, definisjon’; fra latin ‘grense’Senses and Example Sentences
- tidspunkt som danner en grense
Set phrases
- terminus ad quemtidspunkt som noe regnes til
- terminus ante quem, ante quem nontidspunkt som noe kommer, ikke kommer foran
- terminus post quem, post quem nontidspunkt som noe kommer, ikke kommer etter