Bokmålsordboka
tempus
noun neuter
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| et tempus | tempuset | tempora | temporaene |
| tempus | tempusatempusene | ||
Etymology
latin ‘tid’Senses and Example Sentences
i språkvitenskap: kategori, oftest knyttet til verbet, som uttrykker hvordan verbalhandlingen står i forhold til ytringsøyeblikket;
grammatisk tid