Bokmålsordboka
søkke 3
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å søkke | søkker | søkkte | har søkkt | søkk! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| søkkt + noun | søkkt + noun | den/det søkkte + noun | søkkte + noun | søkkende |
Etymology
norrønt søkkva, søkkjaSenses and Example Sentences
få til å synke, senke
Example
- søkke noe på dypet;
- bli søkkt ned med steiner