Bokmålsordboka
særmerke 2
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å særmerke | særmerker | særmerka | har særmerka | særmerk! |
| særmerket | har særmerket | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| særmerka + noun | særmerka + noun | den/det særmerka + noun | særmerka + noun | særmerkende |
| særmerket + noun | særmerket + noun | den/det særmerkede + noun | særmerkede + noun | |
| den/det særmerkete + noun | særmerkete + noun | |||