Bokmålsordboka
sær
adjective
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | |
| sær | sært | sære | sære |
| degrees of comparison | ||
|---|---|---|
| comparative | superlative indefinite form | superlative definite form |
| særere | særest | særeste |
Etymology
norrønt sér, opprinnelig ‘for seg, særskilt’, dativ av refleksivt pronomen sikSenses and Example Sentences
- som skiller seg ut;egen, rar;spesiell
Example
- være sær av seg;
- ha sære meninger
- vanskelig å gjøre til lags;mutt, furten
Example
- nå må du ikke bli sær