Bokmålsordboka
bilegge
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å bilegge | bilegger | bila | har bilagt | bilegg! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| bilagt + noun | bilagt + noun | den/det bilagte + noun | bilagte + noun | bileggende |
Etymology
fra lavtysk ‘legge tett sammen, gjøre enig’Senses and Example Sentences
ordne, avgjøre i minnelighet
Example
- bilegge en strid