Bokmålsordboka
svikefull, svikfull
adjective
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | |
| svikefull | svikefullt | svikefulle | svikefulle |
| svikfull | svikfullt | svikfulle | svikfulle |
Etymology
norrønt svikafullrSenses and Example Sentences
Example
- ha svikefulle venner;
- en svikefull handling