Bokmålsordboka
svelge
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å svelge | svelger | svelga | har svelga | svelg! |
| svelget | har svelget | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| svelga + noun | svelga + noun | den/det svelga + noun | svelga + noun | svelgende |
| svelget + noun | svelget + noun | den/det svelgede + noun | svelgede + noun | |
| den/det svelgete + noun | svelgete + noun | |||
Etymology
norrønt svelgja, svelgaSenses and Example Sentences
- ved en muskelbevegelse i svelget (2 føre mat, drikke eller lignende ned i spiserøret
Example
- svelge maten i en fart
- holde igjen en følelsesreaksjon, særlig gråt
Example
- hun svelger gråten
- i overført betydning: bite i seg;finne seg i
Example
- han svelget ydmykelsen
- brukt som adjektiv: gapende, bunnløs
Example
- et svelgende dyp