Bokmålsordboka
bikke
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å bikke | bikker | bikka | har bikka | bikk! |
| bikket | har bikket | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| bikka + noun | bikka + noun | den/det bikka + noun | bikka + noun | bikkende |
| bikket + noun | bikket + noun | den/det bikkede + noun | bikkede + noun | |
| den/det bikkete + noun | bikkete + noun | |||
Etymology
norrønt bikkja ‘få til å falle, velte’Senses and Example Sentences
- få til å vippe;velte over på siden
Example
- bikke en stein på plass med et spett
Example
- bilen bikket over ende
- passere
Example
- de har bikket 50 millioner i omsetning;
- han har bikket 80 år
Set phrases
- bikke over iendre seg til
- typetegningen bikker over i parodien
- bikke overbli for mye
- det kan bikke over for alle