Bokmålsordboka
superlativ 1
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en superlativ | superlativen | superlativer | superlativene |
Etymology
fra latin (gradus) superlativus ‘den høyeste (grad)'Senses and Example Sentences
i grammatikk: høyeste grad (1, 3) ved gradbøying av adjektiv og adverb;
jamfør positiv (1 og komparativ (1
Example
- ‘best’ er superlativ av ‘god’