Bokmålsordboka
størkne
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å størkne | størkner | størkna | har størkna | størkn!størkne! |
| størknet | har størknet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| størkna + noun | størkna + noun | den/det størkna + noun | størkna + noun | størknende |
| størknet + noun | størknet + noun | den/det størknede + noun | størknede + noun | |
| den/det størknete + noun | størknete + noun | |||
Etymology
norrønt storkna; beslektet med sterkSenses and Example Sentences
- om flytende stoff: bli fast, hard
Example
- blodet, støpen størkner
- som adjektiv i perfektum partisipp:;bli stereotyp
Example
- en størknet tradisjon;
- størknede slagord