Bokmålsordboka
støkke 1
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å støkke | støkker | stokkstøkk | har støkket | støkk! |
| har støkt |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| støkken + nounstøkket + noun | støkket + noun | den/det støkne + noun | støkne + noun | støkkende |
| støkt + noun | støkt + noun | den/det støkte + noun | støkte + noun | |
Etymology
norrønt støkkva ‘skvette, fare av sted’Senses and Example Sentences
fare sammen i redsel, skvette, kvekke
Example
- jeg stokk da jeg fikk se dem;
- det stokk i henne