Article view

Bokmålsordboka

adjective

Inflection table for this adjective
singular			plural
masculine / feminine	neuter	definite form	plural
stødig	stødig	stødige	stødige

Inflection table for this adjective (comparative, superlative)
degrees of comparison
comparative	superlative indefinite form	superlative definite form
stødigere	stødigst	stødigste

norrønt stǫðugr; av stad

som ikke vakler eller velter;
sikker (5), stabil, stø (3, 1)
Example
- gjerdet var stødig og godt;
- en bred og mye stødigere kajakk
forutsigbar i væremåte og handlemåte;
traust (1), pålitelig, stø (3, 2)
Example
- en stødig kar;
- en stødig og trygg sjåfør
- brukt som adverb:
  kjøre stødig og sikkert
som har jevn kurs eller retning;
bent fram, stø (3, 4)
Example
- en stødig kurs
- brukt som adverb:
  kursen går stødig mot nord
uten påfallende avbrudd eller skift;
rolig, jevn (4)
Example
- vinden var frisk og stødig