Bokmålsordboka
stuss 2
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en stuss | stussen | stusser | stussene |
Etymology
fra tysk; beslektet med stusse (1Senses and Example Sentences
- kort del, ende
Example
- bakstuss
- kort rørstump med gjenger