Bokmålsordboka
stuke
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å stuke | stuker | stuka | har stuka | stuk! |
| stuket | har stuket | |||
| stukte | har stukt |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| stuka + noun | stuka + noun | den/det stuka + noun | stuka + noun | stukende |
| stuket + noun | stuket + noun | den/det stukede + noun | stukede + noun | |
| den/det stukete + noun | stukete + noun | |||
| stukt + noun | stukt + noun | den/det stukte + noun | stukte + noun | |
Etymology
fra lavtysk egentlig ‘være stiv’, beslektet med stokkSenses and Example Sentences
presse sammen metallstykke ved støting eller klemming
Example
- stuke en bolt;
- stuke en hjulring – presse sammen om felgen