Bokmålsordboka
streike
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å streike | streiker | streika | har streika | streik! |
| streiket | har streiket | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| streika + noun | streika + noun | den/det streika + noun | streika + noun | streikende |
| streiket + noun | streiket + noun | den/det streikede + noun | streikede + noun | |
| den/det streikete + noun | streikete + noun | |||
Etymology
av engelsk strike (work) ‘avbryte (arbeidet)'Senses and Example Sentences
- iverksette en samordnet og kollektiv stans i arbeidet, særlig for å få gjennomført krav som gjelder lønn, arbeidsforhold og lignende;delta i streik (1);gå til streik
Example
- streike for høyere lønn;
- flere tusen av forbundets medlemmer streiker
- nekte å utføre noe, som protest
Example
- nei, nå gidder jeg ikke mer. Jeg streiker!
- slutte å fungere
Example
- motoren streiket