Bokmålsordboka
streike
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å streike | streiker | streika | har streika | streik! |
| streiket | har streiket | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| streika + noun | streika + noun | den/det streika + noun | streika + noun | streikende |
| streiket + noun | streiket + noun | den/det streikede + noun | streikede + noun | |
| den/det streikete + noun | streikete + noun | |||
Etymology
engelsk strike (work) ‘avbryte (arbeidet)'Senses and Example Sentences
- gå til streik, delta i streik
- nekte å utføre noe
Example
- motoren streiket – ville ikke mer