Bokmålsordboka
stoppe 1
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å stoppe | stopper | stoppa | har stoppa | stopp! |
| stoppet | har stoppet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| stoppa + noun | stoppa + noun | den/det stoppa + noun | stoppa + noun | stoppende |
| stoppet + noun | stoppet + noun | den/det stoppede + noun | stoppede + noun | |
| den/det stoppete + noun | stoppete + noun | |||
Etymology
norrønt stoppa; fra lavtyskSenses and Example Sentences
Example
- stoppe pipa
- fylle med stopp (1
Example
- stoppe møbler;
- stoppe ut fugler og dyr
- reparere med nål og garn, bøte
Example
- stoppe strømper