Bokmålsordboka
stirre
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å stirre | stirrer | stirra | har stirra | stirr! |
| stirret | har stirret | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| stirra + noun | stirra + noun | den/det stirra + noun | stirra + noun | stirrende |
| stirret + noun | stirret + noun | den/det stirrede + noun | stirrede + noun | |
| den/det stirrete + noun | stirrete + noun | |||
Etymology
norrønt stíraSenses and Example Sentences
se (stivt), glo;
jamfør nistirre
Example
- hva er det du stirrer så på?
- stirre tankefullt framfor seg;
- stirre lengselsfullt etter noe(n)