Article view

Bokmålsordboka

stirre

verb

Inflection table for this verb
infinitive	present	past	present perfect	imperative
å stirre	stirrer	stirra	har stirra	stirr!
		stirret	har stirret
		stirret	har stirret

Inflection table for the participles of this verb
perfect participle				present participle
masculine / feminine	neuter	definite form	plural	present participle
stirra + noun	stirra + noun	den/det stirra + noun	stirra + noun	stirrende
stirret + noun	stirret + noun	den/det stirrede + noun	stirrede + noun
stirret + noun	stirret + noun	den/det stirrete + noun	stirrete + noun

Etymology

norrønt stíra

Senses and Example Sentences

se stivt og lenge på noe eller noen;

Example

hva er det du stirrer på?
hun stirret tankefullt framfor seg;
han stirrer lengselsfullt etter kakene

Set phrases

stirre seg blind på
være så oppslukt av noe at en mister evnen til å se det på en annen måte