Bokmålsordboka
sti 2
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en sti | stien | stier | stiene |
Etymology
norrønt stígr; beslektet med stige (2Senses and Example Sentences
smal vei (tråkket opp av folk eller dyr);
Example
- det gikk en sti over fjellet
- som etterledd i ord som
- gangsti
- krøttersti
- sykkelsti
Set phrases
- holde sin sti renopptre uangripelig