Bokmålsordboka
beundring
noun masculine or feminine
| gender | singular | plural | ||
|---|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form | |
| masculine | en beundring | beundringen | beundringer | beundringene |
| feminine | ei/en beundring | beundringa | ||
Pronunciation
beunˊdringSenses and Example Sentences
det å beundre (1);
Example
- bli stum av beundring;
- være fylt av beundring over noe;
- være gjenstand for beundring