Bokmålsordboka
steinkull, steinkøl
noun neuter
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| et steinkøl | steinkølet | steinkøl | steinkølasteinkølene |
| et steinkull | steinkullet | steinkull | steinkullasteinkullene |
Senses and Example Sentences
kull (2 som fins i harde, sammenhengende lag under jorda