Bokmålsordboka
steil
adjective
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | |
| steil | steilt | steile | steile |
| degrees of comparison | ||
|---|---|---|
| comparative | superlative indefinite form | superlative definite form |
| steilere | steilest | steileste |
Etymology
fra lavtyskSenses and Example Sentences
- som holder urokkelig fast på sin egen mening eller handlemåte;
Example
- innta en steil holdning
- brukt som adverb:
- stå steilt på sitt