Bokmålsordboka
stamme 1
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en stamme | stammen | stammer | stammene |
Etymology
lavtysk; beslektet med stå (3Senses and Example Sentences
- den delen av et tre som forbinder rot og grener
- i språkvitenskap: den delen av et ord som er igjen når eventuelle bøyningsendelser er fjernet
- hoveddel, kjerne (1, 2)
Example
- bygge opp en stamme av dyktige fagfolk;
- disse spillerne utgjør stammen i laget
Example
- germanske stammer
- bestand (1 av dyre- eller planteart
- etterledd i ord som
- torskestamme
- viltstamme
Set phrases
- stammens hylkrigsrop; uttrykk for samhørighet