Bokmålsordboka
stafett
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en stafett | stafetten | stafetter | stafettene |
Etymology
gjennom tysk, fra italiensk av staffa ‘stigbøyle’; opprinnelig germansk ‘trinn’Senses and Example Sentences
- om eldre forhold: (ridende) ilbud, kurer
- lagkonkurranse der hver deltaker gjennomfører en del av den totale distansen;jamfør stafettløp
Example
- vinne 4 × 100 m stafett;
- løpe stafett
- i overført betydning: oppdrag, budskap eller lignende som leveres videre i ubrutt rekke
Example
- den nye lederen skal føre stafetten videre;
- byggeprosessen har vært en stafett
Example
- føre stafetten videre;
- miste stafetten