Bokmålsordboka
stafett
noun masculine
singular | plural | ||
---|---|---|---|
indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
en stafett | stafetten | stafetter | stafettene |
Etymology
gjennom tysk, fra italiensk av staffa ‘stigbøyle’; opphavlig germansk ‘trinn’, egentlig om ridende budSenses and Example Sentences
- stafettløp eller -svømming
Example
- vinne 4 × 100 m stafett;
- løpe stafett
Example
- føre stafetten videre;
- miste stafetten