Bokmålsordboka
stabel
noun masculine
singular | plural | ||
---|---|---|---|
indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
en stabel | stabelen | stabler | stablene |
Etymology
av lavtysk stapel i betydning1 og 2, av norrønt stǫpull i betydning 3; samme opprinnelse som støpulSenses and Example Sentences
- lagvis ordnet haug
Example
- en stabel med planker, aviser
- underlag som et fartøy hviler på mens det bygges
- tapp i hengsel
Set phrases
- gå av stabelen
- bli sjøsatt
- finne sted
- prisseremonien gikk av stabelen i januar