Bokmålsordboka
stab
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en stab | staben | staber | stabene |
Etymology
fra tysk Stab, opprinnelig om ‘kommandostav’ som var et merke på militær makt; samme opprinnelse som stavSenses and Example Sentences
- personell under militær sjef, særlig om administrativ eller planleggende militær avdeling
Example
- tjenestegjøre ved staben
- som etterledd i ord som
- forsvarsstab
- generalstab
- personale i en større bedrift som utfører administrativt, planleggende og koordinerende arbeid
- som etterledd i ord som
- tjenerstab
Example
- firmaet har en stor stab av flinke medarbeidere