Article view

Bokmålsordboka

verb

Inflection table for this verb
infinitive	present	past	present perfect	imperative
å spøke	spøker	spøkte	har spøkt	spøk!

Inflection table for the participles of this verb
perfect participle				present participle
masculine / feminine	neuter	definite form	plural	present participle
spøkt + noun	spøkt + noun	den/det spøkte + noun	spøkte + noun	spøkende

fra lavtysk; av spøk

opptre som spøkelse, gå igjen
Example
- det skulle spøke der i huset;
- den døde spøker der om nettene
- være til stede, dukke opp
  noe spøker i tankene
- se stygt ut
  det begynner å spøke for kornhøsten i år
skjemte, fjase
Example
- de spøkte og lo;
- ikke være (til) å spøke med – ikke være god å komme ut for