Bokmålsordboka
spøke
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å spøke | spøker | spøkte | har spøkt | spøk! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| spøkt + noun | spøkt + noun | den/det spøkte + noun | spøkte + noun | spøkende |
Etymology
fra lavtysk; av spøkSenses and Example Sentences
Example
- det spøker der i huset;
- den døde spøker der om nettene
- være til stede;dukke opp
Example
- noe spøker i tankene
- drive med spøk;ikke mene alvor;skjemte, fjase, tulle
Example
- de spøkte og lo
Set phrases
- ikke til å spøke medikke god å komme ut for
- spøke forvære fare for;
se stygt ut- det begynner å spøke for kornhøsten i år