Bokmålsordboka
sprute
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å sprute | spruter | spruta | har spruta | sprut! |
| sprutet | har sprutet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| spruta + noun | spruta + noun | den/det spruta + noun | spruta + noun | sprutende |
| sprutet + noun | sprutet + noun | den/det sprutede + noun | sprutede + noun | |
| den/det sprutete + noun | sprutete + noun | |||
Etymology
opprinnelig ‘skyte fram, spire’, beslektet med sprudleSenses and Example Sentences
- sende eller slippe ut (væske)
Example
- det sprutet vann ut av slangen
Example
- dra til noen så blodet spruter;
- søla sprutet om beina;
- regne så det spruter
Example
- kjøre så grusen spruter;
- snøen sprutet unna skiene
Example
- sprute vann på noen
- sende ut
Example
- sprute gnister
Example
- sprute ut i latter