Bokmålsordboka
sprette 1
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å sprette | spretter | spratt | har sprettet | sprett! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| sprettet + noun | sprettet + noun | den/det sprettede + noun | sprettede + noun | sprettende |
| den/det sprettete + noun | sprettete + noun | |||
Etymology
norrønt sprettaSenses and Example Sentences
- hoppe, fare, fyke;jamfør sprettende (1)
Example
- sprette fram på gulvet;
- fisken spretter;
- knappene spratt ut av jakka;
- det var så vondt at tårene spratt
Example
- løvet har sprettet ut
- stå opp;
Example
- sola spretter