Bokmålsordboka
sprekke
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å sprekke | sprekker | sprakk | har sprukket | sprekk! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| sprukken + nounsprukket + noun | sprukket + noun | den/det sprukne + noun | sprukne + noun | sprekkende |
Etymology
av sprakk opphavlig preteritum av springeSenses and Example Sentences
- revne, briste, få sprekker
Example
- glasset sprakk;
- muren sprakk (opp) på flere steder;
- skia hadde sprukket;
- spise til en nesten sprekker;
- holde på å sprekke av stolthet, sinne, nysgjerrighet;
- stemmen sprakk;
- regjeringen sprakk på den saken – ble splittet;
- endelig sprakk nullen – endelig kom det første målet
- røpe hemmeligheter, tilstå under press
Example
- den mistenkte sprakk under forhøret
- plutselig mislykkes i noe en har satt seg fore
Example
- NN sprakk totalt på 5000 m – gikk plutselig tom for krefter;
- en tørrlagt alkoholiker kan lett sprekke – begynne å drikke igjen