Bokmålsordboka
sprek
adjective
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | |
| sprek | sprekt | spreke | spreke |
| degrees of comparison | ||
|---|---|---|
| comparative | superlative indefinite form | superlative definite form |
| sprekere | sprekest | sprekeste |
Etymology
norrønt sprækr ‘livlig’; beslektet med sprake (2Senses and Example Sentences
- sterk, spretten, spenstig
Example
- han var sprek i sin ungdom;
- være sprek for alderen
- brukt som adverb:
- det var sprekt gjort
- frisk
Example
- jeg var syk, men nå er jeg ganske sprek igjen
- kraftig og rask
Example
- en sportslig og sprek familiebil