Bokmålsordboka
spolere
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å spolere | spolerer | spolerte | har spolert | spoler! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| spolert + noun | spolert + noun | den/det spolerte + noun | spolerte + noun | spolerende |
Etymology
gjennom tysk; fra latin spoliare ‘plyndre’Senses and Example Sentences
ødelegge, forspille
Example
- spolere hele ferien sin;
- dermed var den sjansen spolert