Skip to main content
Accessibility
ordbøkene.no, Bokmålsordboka and Nynorskordboka

Article view

Home

Bokmålsordboka

splitte

verb
Inflection table for this verb
infinitivepresentpastpresent perfectimperative
å splittesplittersplittahar splittasplitt!
splittethar splittet
Inflection table for the participles of this verb
perfect participlepresent participle
masculine /
feminine		neuterdefinite formplural
splitta + nounsplitta + nounden/det splitta + nounsplitta + nounsplittende
splittet + nounsplittet + nounden/det splittede + nounsplittede + noun
den/det splittete + nounsplittete + noun

Etymology

fra lavtysk

Senses and Example Sentences

  1. Example
    • splitte (opp) noe
  2. som adjektiv i perfektum partisipp:
    Example
    • et splittet folk – innbyrdes uenig;
    • et splittet sinn – disharmonisk
  3. Example
    • politiet splittet demonstrantene