Bokmålsordboka
spjære 2
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å spjære | spjærer | spjæra | har spjæra | spjær! |
| spjæret | har spjæret | |||
| spjærte | har spjært |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| spjæra + noun | spjæra + noun | den/det spjæra + noun | spjæra + noun | spjærende |
| spjæret + noun | spjæret + noun | den/det spjærede + noun | spjærede + noun | |
| den/det spjærete + noun | spjærete + noun | |||
| spjært + noun | spjært + noun | den/det spjærte + noun | spjærte + noun | |
Etymology
av norrønt spjǫrr ‘tøystrimmel’Senses and Example Sentences
flenge, rive i stykker
Example
- spjære (opp) skjorta si;
- skyene ble spjæret av lyn