Bokmålsordboka
spetakkel
noun neuter
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| et spetakkel | spetakkelet | spetakkelspetakler | spetaklaspetaklene |
Etymology
fra tysk; av latin spectaculum ‘syn, skuespill’Senses and Example Sentences
- støy, bråk (2, leven
Example
- et svare spetakkel;
- lage spetakkel
- underlig syn eller framtoning
Example
- gå der som et annet spetakkel