Bokmålsordboka
speide
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å speide | speider | speida | har speida | speid! |
| speidet | har speidet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| speida + noun | speida + noun | den/det speida + noun | speida + noun | speidende |
| speidet + noun | speidet + noun | den/det speidede + noun | speidede + noun | |
| den/det speidete + noun | speidete + noun | |||
Etymology
norrønt speja, spæja; fra lavtyskSenses and Example Sentences
undersøke med øynene;
holde utkikk
Example
- speide etter noe;
- fienden sendte ut folk for å speide