Bokmålsordboka
sparke
verb
infinitive | present | past | present perfect | imperative |
---|---|---|---|---|
å sparke | sparker | sparka | har sparka | spark! |
sparket | har sparket | |||
perfect participle | present participle | |||
---|---|---|---|---|
masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
sparka + noun | sparka + noun | den/det sparka + noun | sparka + noun | sparkende |
sparket + noun | sparket + noun | den/det sparkede + noun | sparkede + noun | |
den/det sparkete + noun | sparkete + noun |
Etymology
norrønt sparkaSenses and Example Sentences
- støte til med foten;spenne
Example
- sparke noen på leggen;
- hun sparket etter angriperen;
- sparke til en ball;
- de sparker fotball i friminuttene;
- hesten sparket bakut
- bruke spark (1
- gi avskjed på kort varsel;gi sparken
Example
- sjefen sparket ham på dagen
Set phrases
- gå den veien høna sparkergå den gale veien, gå ut i elendigheten
- sparke bein underprøve å ødelegge en sjanse
- sparke fra seggjøre motstand
- sparke fra seg og bryte seg løs
- sparke fraskyve (kraftig) fra med foten
- sparke imotsette seg til motverge