Bokmålsordboka
spalte 2
verb
infinitive | present | past | present perfect | imperative |
---|---|---|---|---|
å spalte | spalter | spalta | har spalta | spalt! |
spaltet | har spaltet | |||
perfect participle | present participle | |||
---|---|---|---|---|
masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
spalta + noun | spalta + noun | den/det spalta + noun | spalta + noun | spaltende |
spaltet + noun | spaltet + noun | den/det spaltede + noun | spaltede + noun | |
den/det spaltete + noun | spaltete + noun |
Etymology
fra tyskSenses and Example Sentences
oppløse i mindre bestanddeler;
bryte ned;
kløyve, splitte
Example
- vann kan spaltes ved elektrolyse;
- spalte atomer;
- partiet var spaltet i ulike fraksjoner
- brukt som adjektiv:
- en spaltet personlighet