Article view

Bokmålsordboka

adjective

Inflection table for this adjective
singular			plural
masculine / feminine	neuter	definite form	plural
bestandig	bestandig	bestandige	bestandige

bestanˊdi

fra lavtysk ‘som holder stand, er varig’

motstandsdyktig mot kjemisk nedbrytning;
holdbar
Example
- bestandige stoffer
brukt som adverb: alltid
Example
- han er bestandig blid;
- borte for bestandig