Bokmålsordboka
sno 3
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å sno | snor | snodde | har snodd | sno! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| snodd + noun | snodd + noun | den/det snodde + noun | snodde + noun | snoende |
Etymology
norrønt snúa; samme opprinnelse som snu (2Senses and Example Sentences
- refleksivt: bukte, slynge (2, 1)
Example
- stien snodde seg mellom steinene;
- vite å sno seg – vite å innrette seg lurt
Set phrases
- sno seg framåle seg fram; også: opptre lurt og behendig