Bokmålsordboka
beslutte
verb
infinitive | present | past | present perfect | imperative |
---|---|---|---|---|
å beslutte | beslutter | beslutta | har beslutta | beslutt! |
besluttet | har besluttet | |||
perfect participle | present participle | |||
---|---|---|---|---|
masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
beslutta + noun | beslutta + noun | den/det beslutta + noun | beslutta + noun | besluttende |
besluttet + noun | besluttet + noun | den/det besluttede + noun | besluttede + noun | |
den/det besluttete + noun | besluttete + noun |
Pronunciation
beslutˊteEtymology
fra lavtysk , opprinnelig ‘avslutte’Senses and Example Sentences
treffe avgjørelse om, gjøre et valg;
Example
- beslutte seg for å gjøre noe;
- beslutte at saken skal evalueres;
- beslutte å selge bilen;
- beslutte seg for å gjøre et nytt forsøk
- brukt som adjektiv:
- de besluttende organer;
- de besluttende myndigheter