Bokmålsordboka
smerte 2
verb
infinitive | present | past | present perfect | imperative |
---|---|---|---|---|
å smerte | smerter | smerta | har smerta | smert! |
smertet | har smertet | |||
perfect participle | present participle | |||
---|---|---|---|---|
masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
smerta + noun | smerta + noun | den/det smerta + noun | smerta + noun | smertende |
smertet + noun | smertet + noun | den/det smertede + noun | smertede + noun | |
den/det smertete + noun | smertete + noun |
Senses and Example Sentences
gjøre vondt;
Example
- det smertet i foten;
- det smerter meg å si det