Bokmålsordboka
beskjeden
adjective
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | |
| beskjeden | beskjedent | beskjedne | beskjedne |
| degrees of comparison | ||
|---|---|---|
| comparative | superlative indefinite form | superlative definite form |
| beskjednere | beskjednest | beskjedneste |
Etymology
fra lavtysk opprinnelig ‘som kan skjelne’Senses and Example Sentences
Example
- hun var stille og beskjeden;
- være beskjeden i sine krav;
- et beskjedent ønske;
- et beskjedent krav
- brukt som adverb:
- de levde svært beskjedent
Example
- en beskjeden framgang;
- en beskjeden inntekt;
- et beskjedent utbytte;
- et beskjedent overskudd