Bokmålsordboka
beskjed
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en beskjed | beskjeden | beskjeder | beskjedene |
Pronunciation
beskjeˊEtymology
av lavtysk bescheit, av bescheden ‘skjelne’,Senses and Example Sentences
Example
- få beskjed om noe;
- gi beskjed om noe;
- ta imot (en) beskjed til noen;
- legge igjen (en) beskjed til noen;
- vente på nærmere beskjed;
- nå vil jeg ha beskjed!
Example
- spør henne, for hun vet beskjed
Set phrases
- gi grei beskjedsi sin mening rett ut